Bokmålsordboka
stensilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stensilere | stensilerer | stensilerte | har stensilert | stensiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stensilert + substantiv | stensilert + substantiv | den/det stensilerte + substantiv | stensilerte + substantiv | stensilerende |
Betydning og bruk
mangfoldiggjøre tekst med stensil (1)
Eksempel
- stensilere opp plakater
- brukt som adjektiv:
- et stensilert ark