Bokmålsordboka
stek 1, steik 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en steik | steiken | steiker | steikene |
en stek | steken | steker | stekene | |
hunkjønn | ei/en steik | steika | steiker | steikene |
ei/en stek | steka | steker | stekene |
Opphav
norrønt steikBetydning og bruk
(stekt) større stykke kjøtt, særlig av lår- eller skinkeparti
Eksempel
- spise stek til middag;
- dyrestek, oksestek, svinestek