Bokmålsordboka
statuere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å statuere | statuerer | statuerte | har statuert | statuer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| statuert + іменник | statuert + іменник | den/det statuerte + іменник | statuerte + іменник | statuerende |
Походження
fra latin ‘oppstille’Значення та вживання
i jus: fastslå, fastsette
Приклад
- statuere grov uaktsomhet
Фіксовані вирази
- statuere et eksempelreagere strengt til advarsel for andre