Bokmålsordboka
betuttet, betutta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| betutta | betutta | betutta | betutta |
| betuttet | betuttet | betuttede | betuttede |
| betuttete | betuttete | ||
Uttale
betutˊtet; betutˊtaOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- spillerne var noe betuttet etter nederlaget