Bokmålsordboka
standplass
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en standplass | standplassen | standplasser | standplassene |
Betydning og bruk
sted der en står, for eksempel når en skyter, observerer eller lignende
Eksempel
- skiskytteren kom inn på standplass;
- fuglekikkeren lå på standplassen