Bokmålsordboka
spøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spøte | spøter | spøtte | har spøtt | spøt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spøtt + substantiv | spøtt + substantiv | den/det spøtte + substantiv | spøtte + substantiv | spøtende |
Opphav
av i dialekter spøte ‘liten, spiss pinne’, beslektet med spettBetydning og bruk
Eksempel
- spøte sokker