Bokmålsordboka
sprite
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sprite | spriter | sprita | har sprita | sprit! |
spritet | har spritet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sprita + substantiv | sprita + substantiv | den/det sprita + substantiv | sprita + substantiv | spritende |
spritet + substantiv | spritet + substantiv | den/det spritede + substantiv | spritede + substantiv | |
den/det spritete + substantiv | spritete + substantiv |
Betydning og bruk
- særlig i forbindelsen
- i overført betydning:
Eksempel
- kåseriet var spritet opp med anekdoter og vitser – gjort morsomt, fengende
Faste uttrykk
- sprite opp
- tilsette sprit
- sprite opp drinken
- gjøre morsommere eller mer fengende
- kåseriet var spritet opp med anekdoter og vitser