Bokmålsordboka
sportel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sportel | sportelen | sportler | sportlene |
Opphav
latin sportula ‘liten kurv, gave’Betydning og bruk
avgift til statskassen eller en tjenestemann for visse offentlige forretninger