Bokmålsordboka
sporløs, sporlaus
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| sporlaus | sporlaust | sporlause | sporlause |
| sporløs | sporløst | sporløse | sporløse |
Значення та вживання
som ikke etterlater seg spor
Приклад
- sporløs ferdsel;
- sporløs forsvinning
- brukt som adverb:
- forsvinne sporløst;
- bli sporløst borte