Bokmålsordboka
splittkein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splittkein | splittkeinen | splittkeiner | splittkeinene |
Opphav
av engelsk split cane ‘kløyvd rør’Betydning og bruk
materiale av tynne strimler av tre eller metall som er limt sammen, brukt blant annet i eldre ski og fiskestenger