Bokmålsordboka
spisse
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å spisse | spisser | spissa | har spissa | spiss! |
| spisset | har spisset | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| spissa + іменник | spissa + іменник | den/det spissa + іменник | spissa + іменник | spissende |
| spisset + іменник | spisset + іменник | den/det spissede + іменник | spissede + іменник | |
| den/det spissete + іменник | spissete + іменник | |||
Походження
fra tysk eller lavtyskЗначення та вживання
Фіксовані вирази
- spisse ører/ørene(begynne å) høre godt etter
- forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
- lyden fikk henne til å spisse ørene
- spisse seg tilom konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
tilspisse seg