Bokmålsordboka
spildre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spildre | spildrer | spildra | har spildra | spildr!spildre! |
| spildret | har spildret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spildra + substantiv | spildra + substantiv | den/det spildra + substantiv | spildra + substantiv | spildrende |
| spildret + substantiv | spildret + substantiv | den/det spildrede + substantiv | spildrede + substantiv | |
| den/det spildrete + substantiv | spildrete + substantiv | |||
Opphav
av spildre (1Betydning og bruk
kløyve, splitte (i spildrer)