Bokmålsordboka
spekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spekke | spekker | spekka | har spekka | spekk! |
| spekket | har spekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spekka + substantiv | spekka + substantiv | den/det spekka + substantiv | spekka + substantiv | spekkende |
| spekket + substantiv | spekket + substantiv | den/det spekkede + substantiv | spekkede + substantiv | |
| den/det spekkete + substantiv | spekkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- stikke noe, særlig fleskestrimler, i kjøtt som skal stekes
Eksempel
- spekke en stek;
- spekk fileten godt med persille
- fylle fuger
Eksempel
- spekke en mur
- fylle rikelig
Eksempel
- programmet var spekket med gode innslag
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en spekket lommebok