Bokmålsordboka
speilvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speilvende | speilvender | speilvendte | har speilvendt | speilvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| speilvendt + substantiv | speilvendt + substantiv | den/det speilvendte + substantiv | speilvendte + substantiv | speilvendende |
Betydning og bruk
vende om noe slik at det ses omvendt som i et speilbilde;
jamfør speilvendt
Eksempel
- han har speilvendt de originale bildene