Bokmålsordboka
speile
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å speile | speiler | speila | har speila | speil! |
| speilet | har speilet | |||
| speilte | har speilt |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| speila + іменник | speila + іменник | den/det speila + іменник | speila + іменник | speilende |
| speilet + іменник | speilet + іменник | den/det speilede + іменник | speilede + іменник | |
| den/det speilete + іменник | speilete + іменник | |||
| speilt + іменник | speilt + іменник | den/det speilte + іменник | speilte + іменник | |
Значення та вживання
gi eller gjengi bilde av
Приклад
- sjøen speilte åsene omkring
Фіксовані вирази
- speile avgi et inntrykk av;
jamfør avspeile- filmen speiler av samfunnsmessige forhold
- speile eggsteke speilegg
- speile seg
- se seg i speilet
- hun står og speiler seg
- vise seg på en speilflate (2)
- landskapet speilte seg i vannet