Bokmålsordboka
sparre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sparre | sparrer | sparra | har sparra | sparr! |
| sparret | har sparret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sparra + substantiv | sparra + substantiv | den/det sparra + substantiv | sparra + substantiv | sparrende |
| sparret + substantiv | sparret + substantiv | den/det sparrede + substantiv | sparrede + substantiv | |
| den/det sparrete + substantiv | sparrete + substantiv | |||
Opphav
gjennom engelsk spar ‘bokse’; fra eldre fransk esparer ‘bruke sporene’ (om hane)Betydning og bruk
- bokse eller bryte mot sparringpartner (1)
- i overført betydning: få motargumenter fra en annen person;diskutere
Eksempel
- det er godt å ha noen å sparre med og som kan hjelpe til med å legge planer