Bokmålsordboka
sparke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sparke | sparker | sparka | har sparka | spark! |
sparket | har sparket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sparka + substantiv | sparka + substantiv | den/det sparka + substantiv | sparka + substantiv | sparkende |
sparket + substantiv | sparket + substantiv | den/det sparkede + substantiv | sparkede + substantiv | |
den/det sparkete + substantiv | sparkete + substantiv |
Opphav
norrønt sparkaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- sparke fraskyve (kraftig) fra med foten