Bokmålsordboka
sonant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonant | sonanten | sonanter | sonantene |
Opphav
fra latin, av sonare ‘lyde’Betydning og bruk
språklyd som kan danne stavelse alene eller er kjernen i en stavelse (om vokalene og l, m, n, ng, r)