Bokmålsordboka
bestorme
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å bestorme | bestormer | bestorma | har bestorma | bestorm! |
| bestormet | har bestormet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| bestorma + іменник | bestorma + іменник | den/det bestorma + іменник | bestorma + іменник | bestormende |
| bestormet + іменник | bestormet + іменник | den/det bestormede + іменник | bestormede + іменник | |
| den/det bestormete + іменник | bestormete + іменник | |||
Вимова
bestårˊmeПоходження
opphavlig ‘storme en festning’Значення та вживання
storme (3) løs på
Приклад
- bestorme en med spørsmål;
- bli bestormet av nysgjerrige mennesker