Bokmålsordboka
solo 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en solo | soloen | soli | soliene |
soloer | soloene |
Походження
av solo (2Значення та вживання
- sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
Приклад
- spille improviserte soloer
- (del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
- dans som utføres av én person
Приклад
- en ballettforestilling med fem soloer