Bokmålsordboka
sogn
substantiv intetkjønn
sokn 2
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sokn | soknen | sokner | soknene |
hunkjønn | ei/en sokn | sokna | ||
intetkjønn | et sogn | sognet | sogn | sognasognene |
et sokn | soknet | sokn | soknasoknene |
Opphav
norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1Betydning og bruk
- distrikt med egen kirke
- folk som sogner til samme kirke;