Bokmålsordboka
snerpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snerpe | snerper | snerpa | har snerpa | snerp! |
| snerpet | har snerpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snerpa + substantiv | snerpa + substantiv | den/det snerpa + substantiv | snerpa + substantiv | snerpende |
| snerpet + substantiv | snerpet + substantiv | den/det snerpede + substantiv | snerpede + substantiv | |
| den/det snerpete + substantiv | snerpete + substantiv | |||
Opphav
norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’Betydning og bruk
Eksempel
- snerpe sammen munnen
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- heggebær har en snerpende smak
Faste uttrykk
- snerpe seg sammentrekke seg sammen