Bokmålsordboka
snekke 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snekke | snekken | snekker | snekkene |
| hunkjønn | ei/en snekke | snekka | ||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
skrue med trapesformet gjenge til å drive tannhjul eller skyve en tannstang
Eksempel
- styresnekke – på kjøretøyer