Bokmålsordboka
smulne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smulne | smulner | smulna | har smulna | smuln!smulne! |
| smulnet | har smulnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smulna + substantiv | smulna + substantiv | den/det smulna + substantiv | smulna + substantiv | smulnende |
| smulnet + substantiv | smulnet + substantiv | den/det smulnede + substantiv | smulnede + substantiv | |
| den/det smulnete + substantiv | smulnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli smul(ere)
Eksempel
- sjøen smulner;
- smulne av