Bokmålsordboka
beskikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beskikke | beskikker | beskikka | har beskikka | beskikk! |
| beskikket | har beskikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beskikka + substantiv | beskikka + substantiv | den/det beskikka + substantiv | beskikka + substantiv | beskikkende |
| beskikket + substantiv | beskikket + substantiv | den/det beskikkede + substantiv | beskikkede + substantiv | |
| den/det beskikkete + substantiv | beskikkete + substantiv | |||
Uttale
besjikˊkeOpphav
fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’Betydning og bruk
- om Gud, skjebnen: fastsette
Eksempel
- det var ikke så beskikket;
- skjebnen beskikket henne en tidlig død
- utnevne i tjenestemannsstilling
Eksempel
- bli beskikket som distriktslege
- oppnevne til et verv
Eksempel
- beskikke verge
Faste uttrykk
- beskikke sitt hus(etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)