Artikkelside

Bokmålsordboka

slynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en slynge	slyngen	slynger	slyngene
hunkjønn	ei/en slynge	slynga	slynger	slyngene

Opphav

norrønt sløngva; av slynge (

Betydning og bruk

bind, fatle (1
Eksempel
- gå med armen i slynge
- bandasje lagt i vindinger
  legen la en blodstansende slynge
redskap til å slynge stein med;
apparat til å slynge noe i
Eksempel
- honningslynge