Bokmålsordboka
slumre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slumre | slumrer | slumra | har slumra | slumr!slumre! |
| slumret | har slumret | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slumra + іменник | slumra + іменник | den/det slumra + іменник | slumra + іменник | slumrende |
| slumret + іменник | slumret + іменник | den/det slumrede + іменник | slumrede + іменник | |
| den/det slumrete + іменник | slumrete + іменник | |||
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- sove lett
Приклад
- hun slumret litt på sofaen
- brukt som adjektiv: som er uvirksom, men kan bli vekket til live
Приклад
- en slumrende vulkan;
- vekke til live en slumrende mistanke;
- utløse slumrende krefter i samfunnet
Фіксовані вирази
- slumre innfalle i søvn;
sovne