Bokmålsordboka
sluke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sluke | sluker | slukte | har slukt | sluk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slukt + substantiv | slukt + substantiv | den/det slukte + substantiv | slukte + substantiv | slukende |
Opphav
trolig lavtyskBetydning og bruk
- svelge grådig og fort
Eksempel
- sluke maten;
- sluke i seg noe;
- han gikk under og slukte vann – fikk i seg;
- sluke ordene – uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
- legge under seg
Eksempel
- de store landene sluker de små;
- sluke en med øynene – stirre begjærlig på;
- sluke hvert ord – lytte intenst
Eksempel
- arbeidet sluker all min tid
Eksempel
- ovnen sluker en masse ved
Eksempel
- dette vil sluke en masse penger;
- mørket slukte henne – hun forsvant i mørket