Bokmålsordboka
sluffe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sluffe | sluffen | sluffer | sluffene |
hunkjønn | ei/en sluffe | sluffa |
Opphav
trolig lavtysk sluffe ‘nedtrådd sko’Betydning og bruk
kasseformet slede med sete til personkjøring