Bokmålsordboka
slinde, slindre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slinde | slinder | slinda | har slinda | slind! |
| slindet | har slindet | |||
| å slindre | slindrer | slindra | har slindra | slindr!slindre! |
| slindret | har slindret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slinda + substantiv | slinda + substantiv | den/det slinda + substantiv | slinda + substantiv | slindende |
| slindet + substantiv | slindet + substantiv | den/det slindede + substantiv | slindede + substantiv | |
| den/det slindete + substantiv | slindete + substantiv | |||
| slindra + substantiv | slindra + substantiv | den/det slindra + substantiv | slindra + substantiv | slindrende |
| slindret + substantiv | slindret + substantiv | den/det slindrede + substantiv | slindrede + substantiv | |
| den/det slindrete + substantiv | slindrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
avbarke tømmerstokk med øks