Bokmålsordboka
slette 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slette | sletten | sletter | slettene |
| hunkjønn | ei/en slette | sletta | ||
Opphav
norrønt sléttaBetydning og bruk
- større flat landstrekning
Eksempel
- byen er omgitt av vide sletter
- flatt, avgrenset parti
Eksempel
- en liten slette i skogen;
- skihopperen svingte på sletta