Bokmålsordboka
beryktet, berykta
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| berykta | berykta | berykta | berykta |
| beryktet | beryktet | beryktede | beryktede |
| beryktete | beryktete | ||
Вимова
berykˊtet eller berykˊtaПоходження
fra lavtysk, førsteleddet av be-; av foreldet berykte ‘spre (dårlige) rykter om’Значення та вживання
som har dårlig rykte, er ille omtalt
Приклад
- han er beryktet over hele byen;
- et beryktet hus;
- en beryktet kvinne;
- en beryktet sving