Bokmålsordboka
slalåm
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en slalåm | slalåmen | slalåmer | slalåmene |
Opphav
av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’Betydning og bruk
- alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220 m;det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende;til forskjell fra storslalåm og super-G
Eksempel
- stå, kjøre slalåm;
- bli norgesmester i slalåm
- det å kjøre i svinger med kjøretøy
Eksempel
- bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene