Bokmålsordboka
slage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slage | slager | slaga | har slaga | slag! |
| slaget | har slaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slaga + substantiv | slaga + substantiv | den/det slaga + substantiv | slaga + substantiv | slagende |
| slaget + substantiv | slaget + substantiv | den/det slagede + substantiv | slagede + substantiv | |
| den/det slagete + substantiv | slagete + substantiv | |||
Opphav
av slag (1Betydning og bruk
- gå i sikksakk, sjangle