Bokmålsordboka
skute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skute | skuten | skuter | skutene |
hunkjønn | ei/en skute | skuta |
Opphav
norrønt skúta; beslektet med skyteBetydning og bruk
Eksempel
- seilskute, frakteskute
Faste uttrykk
- forlate skutaogså: ta avskjed, slutte (i ledende stilling)