Bokmålsordboka
skråle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skråle | skråler | skrålte | har skrålt | skrål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrålt + substantiv | skrålt + substantiv | den/det skrålte + substantiv | skrålte + substantiv | skrålende |
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
rope, synge med høy, larmende stemme, skrike
Eksempel
- skråle og synge;
- skråle og snakke i ett kjør