Bokmålsordboka
skrot
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et skrot | skrotet | skrot | skrotaskrotene |
Opphav
fra tysk ‘snitt, avskåret stykke’, av schroten ‘skjære av, i stykker’Betydning og bruk
Eksempel
- skrot og skrap;
- gammelt skrot
- brukt som adjektiv: skitt, ille
Eksempel
- det var skrot!