Bokmålsordboka
skrelle 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skrelle | skreller | skrallskrelte | har skrelt | skrell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skrelt + substantiv | skrelt + substantiv | den/det skrelte + substantiv | skrelte + substantiv | skrellende |
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
lyde kort og skarpt;
smelle, brake
Eksempel
- det skrall i noe utenfor;
- han skrelte igjen døra