Bokmålsordboka
skrei 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skrei | skreien | skreier | skreiene |
hunkjønn | ei/en skrei | skreia |
Opphav
norrønt skreið; beslektet med skrideBetydning og bruk
flokk som farer fram
Eksempel
- en hel skrei med unger;
- juleskreia