Bokmålsordboka
skrattle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrattle | skrattler | skrattlo | har skrattledd | skrattle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrattledd + substantiv | skrattledd + substantiv | den/det skrattledde + substantiv | skrattledde + substantiv | skrattleende |
Betydning og bruk
le høyt og støyende;
gaple, skratte