Bokmålsordboka
skrasle, skratle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrasle | skrasler | skrasla | har skrasla | skrasl! |
| skraslet | har skraslet | |||
| å skratle | skratler | skratla | har skratla | skratl!skratle! |
| skratlet | har skratlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrasla + substantiv | skrasla + substantiv | den/det skrasla + substantiv | skrasla + substantiv | skraslende |
| skraslet + substantiv | skraslet + substantiv | den/det skraslede + substantiv | skraslede + substantiv | |
| den/det skraslete + substantiv | skraslete + substantiv | |||
| skratla + substantiv | skratla + substantiv | den/det skratla + substantiv | skratla + substantiv | skratlende |
| skratlet + substantiv | skratlet + substantiv | den/det skratlede + substantiv | skratlede + substantiv | |
| den/det skratlete + substantiv | skratlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gi en klangløs, tørr lyd;
Eksempel
- nøklene skraslet i lomma
- le høyt og støyende;skratte
Eksempel
- skrasle og le