Bokmålsordboka
skrappe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrappe | skrapper | skrappa | har skrappa | skrapp! |
| skrappet | har skrappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrappa + substantiv | skrappa + substantiv | den/det skrappa + substantiv | skrappa + substantiv | skrappende |
| skrappet + substantiv | skrappet + substantiv | den/det skrappede + substantiv | skrappede + substantiv | |
| den/det skrappete + substantiv | skrappete + substantiv | |||
Opphav
kanskje lydordBetydning og bruk
banke, hamre, smelle
Eksempel
- regnet skrappet på taket;
- skrappe til en