Bokmålsordboka
skrangle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrangle | skrangler | skrangla | har skrangla | skrangl!skrangle! |
| skranglet | har skranglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | den/det skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | skranglende |
| skranglet + substantiv | skranglet + substantiv | den/det skranglede + substantiv | skranglede + substantiv | |
| den/det skranglete + substantiv | skranglete + substantiv | |||
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
- gi fra seg en kraftig, klaprende lyd;klirre, skramle
Eksempel
- bilen ristet og skranglet på den humpete veien
- bevege seg ustøtt
Eksempel
- skrangle og kjøre;
- skrangle av sted
Faste uttrykk
- skrangle sammenskaffe til veie;
samle inn- skrangle sammen noen kroner