Bokmålsordboka
skorpe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skorpe | skorpen | skorper | skorpene |
| hunkjønn | ei/en skorpe | skorpa | ||
Opphav
beslektet med norrønt skorpinn ‘innskrumpet, tørr’Betydning og bruk
- hardt lag utenpå noe
Eksempel
- fjerne skorpa på osten
- som etterledd i ord som
- brødskorpe
- jordskorpe
- osteskorpe
- jamfør vannskorpe