Bokmålsordboka
skogre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skogre | skogrer | skogra | har skogra | skogr!skogre! |
skogret | har skogret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skogra + substantiv | skogra + substantiv | den/det skogra + substantiv | skogra + substantiv | skogrende |
skogret + substantiv | skogret + substantiv | den/det skogrede + substantiv | skogrede + substantiv | |
den/det skogrete + substantiv | skogrete + substantiv |
Opphav
kanskje lydordBetydning og bruk
- le høyt og støyende
- brukt som adjektiv:
- en skogrende latter
- om skogsfugl: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4);
Eksempel
- en orre skogret oppe i lia