Bokmålsordboka
skjerpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjerpe | skjerper | skjerpa | har skjerpa | skjerp! |
| skjerpet | har skjerpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | den/det skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | skjerpende |
| skjerpet + substantiv | skjerpet + substantiv | den/det skjerpede + substantiv | skjerpede + substantiv | |
| den/det skjerpete + substantiv | skjerpete + substantiv | |||
Opphav
av tysk schürfenBetydning og bruk
lete etter malm (1, 1)