Bokmålsordboka
skeise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skeise | skeisen | skeiser | skeisene |
hunkjønn | ei/en skeise | skeisa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skeise | skeisen | skeiser | skeisene |
hunkjønn | ei/en skeise | skeisa |