Bokmålsordboka
skarpretter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skarpretter | skarpretteren | skarprettere | skarpretterne |
Opphav
etter lavtysk scharprichterBetydning og bruk
person som iverksetter dødsdommer, opprinnelig bare ved halshogging