Bokmålsordboka
benefisert
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| benefisert | benefisert | benefiserte | benefiserte |
Походження
av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’Фіксовані вирази
- benefisert godsom eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
- benefisert saki jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel