Bokmålsordboka
skandale
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skandale | skandalen | skandaler | skandalene |
Opphav
gjennom fransk; opprinnelig fra gresk ‘snare, felle’Betydning og bruk
handling, hendelse eller oppførsel som vekker forargelse eller pinlig oppsikt
Eksempel
- lage skandale;
- de gjorde skandale;
- de var innblandet i en skandale